Det finnes ulike måter en domfelt kan gjennomføre straff på. Noen idømmes i retten. Andre er alternativer som en domfelt innsatt med ubetinget fengselsstraff kan søke om som del av et progresjonssystem. All straffegjennomføring administreres av kriminalomsorgen og foregår enten i fengsel eller friomsorg. Unntak er Ungdomsstraffen som gjennomføres i Konfliktrådet.
| Rettsbestemte straffegjennomføringsformer | Alternativ straffegjennomføring ved ubetinget fengselstraff |
| Forvaring Ubetinget fengselsstraff Betinget fengselsstraff Deldom Samfunnsstraff Narkotikaprogram med domstolskontroll Ungdomsstraff | Fengsel med høyt sikkerhetsnivå Fengsel med lavere sikkerhetsnivå Overgangsbolig §12 – gjennomføring i institusjon §13 – gjennomføring i sykehus §16 – gjennomføring i hjemmet, med eller uten elektronisk kontroll (fotlenke) Prøveløslatelse |
Rettsbestemte straffegjennomføringsformer
Det følgende er nærmere beskrivelse av straffeformer som retten idømmer. Ved brudd i gjennomføring av betinget fengselsstraff, samfunnsstraff, Narkotikaprogram med domstolskontoll, lenkesoning og ungdomsstraff, vil dommen etter fastlagte prosedyrer kunne medføre omgjøring til ubetinget fengselsstraff
Forvaring
Forvaring kan idømmes farlige lovbrytere når en vanlig tidsbegrenset fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å ivareta samfunnsvernet. Dom på forvaring forutsetter at det er begått alvorlig kriminalitet. med nærliggende fare for at han eller hun på ny vil begå ny alvorlig forbrytelse.
En forvaringsdom er tidsubestemt. Det utmåles minstetid, og løslatelse kan ikke skje før minstetiden er utholdt. Når minstetid er utholdt vurderes løslatelse, Løslatelse forutsetter at det ikke lenger er en nærliggende fare for ny alvorlig forbrytelse. Om løslatelse ikke er forsvarlig, kan straffen forlenges med inntil fem år av gangen. Det er ingen øvre grense for forvaring, slik at straffen kan vare livet ut.
Innsatte settes inn i fengsel med særlig høyt sikkerhetsnivå som er spesielt tilrettelagt for denne innsattgruppen. Ila fengsel og forvaringsanstalt er tilrettelagt for forvaringsdømte menn, mens Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt er tilrettelagt for forvaringsdømte kvinner. Trondheim fengsel har også en liten avdeling spesielt tilrettelagt for forvaringsdømte.
Forvaringsdømte kan, etter grundige risikovurderinger og etter at en viss tid av minstetiden er utholdt, overføres til fengsel med lavere sikkerhet.
https://www.kriminalomsorgen.no/forvaring.237879.no.html
Ubetinget fengselsstraff
Innsettelse i fengsel med høyt eller lavere sikkerhetsnivå. Domfelte kan søke seg overført til andre straffegjennomføringsformer. Se beskrivelsen under «straffegjennomføring ved ubetinget fengselstraff»
Betinget fengselsstraff
Domfelte får en fastsatt prøvetid. Dersom ny kriminalitet i denne prøvetiden blir den betingede fengselsstraffen omgjort til ubetinget fengsel.
Narkotikabehandling med domsstolskontroll (ND) er en form for betinget dom, se nærmere beskrivelse
Deldom (delvis ubetinget fengsel, delvis betinget)
Domfelte får en kombinasjon, og må sone en del i fengsel og en del utenfor fengsel med prøvetid. En deldom kan også være delvis ubetinget fengsel og delvis samfunsstraff.
Samfunnsstraff
Gjennomføring foregår i friomsorgen. Straffen utmåles ikke i dager og år, men i et antall timer som skal gjennomføres innen en tidsfrist. Samfunnsstrafftimene brukes til samfunnsnyttig arbeid for eksempel i frivillige organisasjoner, sosiale institusjoner o.l. Noe av innholdet kan også være endringsprogrammer, individuelle samtaler, behandling, megling i konfliktråd og andre tiltak som er relevante for å forebygge ny kriminalitet.
https://www.kriminalomsorgen.no/samfunnsstraff.237888.no.html
Program mot ruspåvirket kjøring
Program mot ruspåvirket kjøring er en alternativ straff som gjennomføres i friomsorgen.
Programmet er en straffereaksjon overfor personer som ellers ville blitt dømt til ubetinget fengselsstraff for kjøring under påvirkning av legale og illegale rusmidler. Programmet har som mål å øke bevisstheten om egen adferd, konsekvensene av denne og hindre fremtidig ruspåvirket kjøring.
https://www.kriminalomsorgen.no/program-mot-ruspaavirket-kjoering.237892.no.html
Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)
ND er en alternativ til fengselsstraff for rusmiddelavhengige som dømmes for kriminalitet knyttet til rusavhengighet. Straffen gjennomføres ved et ND-senter.
ND blir satt som særvilkår for en betinget dom, og prøvetid blir satt til mellom 2 og 5 år. Domstolene fører kontroll med domfelte under straffegjennomføringen (prøvetiden)
Innholdet i straffen blir utformet spesielt til hva som kan virke rehabiliterende for den domfelte, og kan være krav om å følge opp rusbehandling og for eksempel utdanning, opplæring, arbeid, fysisk helse, psykisk helse, kriminalitetsforebygging, nettverk, økonomi, fritid osv. Til forskjell fra ved andre straffereaksjoner følger domstolene opp den domfelte gjennom straffegjennomføringen, med hyppige møter der en dommer fører kontroll med at vilkårene blir overholdt og at det er progresjon i rehabiliteringen. Den domfelte må møte flere ganger i retten sammen med kriminalomsorgen i løpet av ND-programmet.
https://www.kriminalomsorgen.no/narkotikaprogram-med-domstolkontroll.237893.no.html
Ungdomsstraff.
Det er en straffereaksjon som kan idømmes ungdommer mellom 15 og 18 år som et alternativ til fengsel eller de strengeste samfunnsstraffene. Konfliktrådet er ansvarlig for gjennomføringen av ungdomsstraff. Straffereaksjonen bygger på prinsippet om gjenopprettende prosess. Straffen bygger på tre elementer – ungdomsstormøte, ungdomsplan og oppfølgingsteam.I ungdomsstormøtet møter ungdommen dem som er blitt utsatt for den kriminelle handlingen. Det utarbeides en ungdomsplan som ungdommen er forpliktet til å følge. Planen settes opp sammen med personer fra politi, kriminalomsorg, skole, familiekontor, barnevern og andre fra ungdommens eget nettverk. Planen tilpasses den aktuelle ungdommen og kan inneholde krav om frammøte på skolen, ulike typer behandlingstilbud (sinnemestringskurs, ruskontroll), fritidsaktiviteter, oppholdsforbud eller andre tiltak ut fra ungdommens behov.
Et oppfølgingsteam følger ungdommen gjennom straffegjennomføringsperioden som kan vare opp til tre år. Oppfølgingsteamet skal føre kontroll, og hjelpe til slik at ungdommen mestrer de tiltakene som er ført opp.
https://www.konfliktraadet.no/ungdomsstraff.372347.no.html
Alternativ straffegjennomføring ved ubetinget fengselsstraff
Det følgende er beskrivelse av straffeformer som innsatte kan søke om og som kriminalomsorgen administrerer gjennom straffegjennomføringsloven
Når en person har fått ubetinget fengselsstraff har kriminalomsorgen muligheter for plassering av innsatt etter hensiktsmessighet. Det er et prinsipp at en innsatt ikke skal plasseres i fengsel med høyere sikkerhetsnivå enn det som er nødvendig ut fra en forsvarlighetsvurdering. Færrest mulig innsatte skal løslates direkte fra fengsel med høyt sikkerhetsnivå, det er et mål å bruke mulighetene til «utslusing», dvs at man har en progresjon mot lavere sikkerhet utover i gjennomføringen. Som regel må innsatte selv søke om overføring til lavere sikkerhetsnivå.
Fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel)
Et fengsel med høyt sikkerhetsnivå (også betegnet som lukket fengsel) har mur eller høyt gjerde rundt fengselsområdet. Alle dører er i hovedsak låst. Når de innsatte ikke er i arbeid, på skole eller deltar i fritidsaktiviteter under kontroll av fengselsbetjentene, er de innelåst på sine celler. Over 60 prosent av fengselsplassene i Norge er i lukket fengsel.
https://www.kriminalomsorgen.no/index.php?cat=237877
Fengsel med lavere sikkerhetsnivå (åpent fengsel)
Fengsel med lavere sikkerhetsnivå (også betegnet som åpent fengsel) har færre fysiske sikkerhetstiltak enn fengsler med høyt sikkerhetsnivå, men det har vanligvis gjerde rundt fengselsområdet, og innsatte har ikke lov til å forlate området. Fengselsbygningene er låst om natten, men de innsatte låses ikke inn i cellene. Innsatte kan dele hus eller rom med andre.
https://www.kriminalomsorgen.no/index.php?cat=237877
Overgangsbolig
Overgangsboligene er også fengsler, de har klare kontrollopplegg, men oppleves som mindre restriktive enn andre fengsler. Innsatte har som regel frigang til arbeid eller skole, mulighet til å ha mobiltelefon, og det gis i større utstrekning korttidspermisjoner, og som regel muligheter for besøk. Med frigang menes avtale om å dra ut fra fengselet til en fast bestemt og kontrollerbar arbeidsplass/skole.
https://www.kriminalomsorgen.no/index.php?cat=237877
«§12-soning» -heldøgnsopphold i institusjonetter straffegjennomføringsloven §12
Straffegjennomføring i institusjon er fortsatt en ubetinget fengselsstraff, selv om den gjennomføres i en institusjon som ikke ligger under kriminalomsorgen. De som gjennomfører straff på denne måten er gjerne personer med rusmiddelproblemer, lettere psykiske problemer, atferdsforstyrrelser, tilpasningsproblemer mv.
Overføring til en institusjon kan skje når som helst under straffegjennomføringen. Ofte vil det være mest aktuelt med en overføring på slutten av gjennomføringstiden for at innsatte skal kunne få en gradvis overgang til samfunnet utenfor og for at man lettere skal kunne forberede løslatelsen. Oppholdet skal normalt ikke vare mer enn tolv måneder.
For å få plass i en rusbehandlingsinstitusjon må man være i tverrfaglig spesialisthelsetjeneste (TSB), og ha pasientrettigheter til rusbehandling.
Institusjoner må bli «godkjent» av kriminalomsorgen for å kunne ta imot personer til soning etter §12, dette dreier seg om å kunne imøtekomme sikkerhetskrav, for eksempel at det er kontroll med hvor personene oppholder seg.
https://www.kriminalomsorgen.no/straff-i-institusjon.237880.no.html
«Hjemmesoning», Gjennomføring av straff utenfor fengsel med særlige vilkår etter straffegjennomføringsloven §16 første ledd
Når man soner i hjemmet må man være i arbeid, gå på skole, studere eller ha annen form for sysselsetting. Når man ikke er på arbeid, studerer eller lignende, skal man være hjemme.
Dette kontrolleres ved avtalte og uanmeldte besøk fra kriminalomsorgen enten i hjemmet eller på arbeidsplassen. Det er vanlig at soning i hjemmet foregår med elektronisk kontroll – se neste punkt.
«Lenkesoning» / «EK», Gjennomføring av straff utenfor fengsel med elektronisk kontroll etter straffegjennomføringsloven §16 andre ledd
Når man soner i hjemmet må man være i arbeid, gå på skole, studere eller ha annen form for sysselsetting. Når man ikke er på arbeid, studerer eller lignende, skal man være hjemme.
Fotlenken rundt ankelen registrerer om man befinner seg hjemme eller ikke. Fotlenken er i kontakt med en mottaker som kriminalomsorgen installerer i hjemmet. Man skal ha fotlenken på seg hele tiden, og hvis den tas av utløses en alarm.
Man kan søke om å gjennomføre hele dommen på EK dersom man har en dom på inntil 4 måneder, eller man kan søke om å delgjennomføre dommen dersom man har inntil 4 måneder igjen til løslatelse.
https://www.kriminalomsorgen.no/fotlenke-elektronisk-kontroll.237878.no.html
«§13» -heldøgnsopphold på sykehus etter straffegjennomføringsloven§13
Dersom innsatte blir innlagt på sykehus under gjennomføring av straff, kan innsatte overføres til videre straffegjennomføring etter strfgjl §13. På den måten medregnes oppholdet på sykehus i straffetiden.
Prøveløslatelse med eller uten møteplikt
Kriminalomsorgen kan løslate domfelte på prøve når vedkommende har gjennomført to tredjedeler av straffen og minst 60 dager.
Prøveløslatelse er en del av straffen, og perioden med prøvetid og eventuelle vilkår er en integrert del av straffegjennomføringen.
Dersom innsatte begår ny kriminalitet i prøveløslatelsesperioden, perioden mellom prøveløslatelse og endt tid, vil resttiden bli omgjort til ubetinget fengsel.
Dg kan det settes vilkår om at den prøveløslatte i prøveløslatelseperioden skal møte for kriminalomsorgen i upåvirket tilstand, som regel ved et friomsorgskontor. Hovedformålet med perioden med møteplikt er å hindre tilbakefall ved å fremme domfeltes evne til å motvirke et kriminelt handlingsmønster gjennom kontrolltiltak.
Kriminalomsorgen kan også i perioden med møteplikt fastsette spesielle vilkår som den prøveløslatte må overholde. Det er friomsorgen som følger opp at vilkårene overholdes.:
- overholde bestemmelser om bosted
- møte i upåvirket tilstand hos offentlig myndighet, person eller organisasjon etter kriminalomsorgens anvisning
- overholde bestemmelser om behandling
- overholde bestemmelser om oppholdssted, arbeid eller opplæring
- unnlate å ha samkvem med bestemte personer.
https://www.kriminalomsorgen.no/proeveloeslatelse.244620.no.html